fredag 26. august 2011

Welcome to this flight to Riga.....Rygge?

Noen som kanskje kjenner denne igjen? Hørte nylig om en som ble oppriktig stressa, fordi hun trodde hun plutselig var på vei til Latvias hovedstad, i stedet for lille (ikke ment for å se ned på) Rygge. Den oppmerksomme leser har nå skjønt at det er engelskspråket som fører til misforståelsen. I livet i det hele tatt kan det være nyttig å vite hvor man er på vei. Ikke at man må ha tiden fram tid graven spikra og planlagt, men ha en tanke på hvilken retning man går. Dette med en vei er jo ofte brukt som en metafor for livsløpet vårt. I Bibelen beskriver Jesus seg selv som Veien, altså; selve Veien. Jeg har fått erfare selv hvor trygt det er å følge denne veien.Det betyr ikke at jeg unngår alle grøfter, eller aldri snubler og faller i livet. Derimot vet jeg hvilken vei jeg følger og det gir meg retning, mål og mening. Det gjør vanvittig godt, enten du er i Riga, Rygge eller i verden ellers.

onsdag 24. august 2011

Blogg-mum

Det er en stund sida jeg blogget nå, da het bloggen "Vimsebimsbloggen". Men nå er min kjære Bjørnar med, og jeg synes dette blir spennende!
For min del kommer jeg nok til å skrive mest om det å være mamma, men også litt om "vær og vind".

Nå sitter jeg og ser ut av kjøkkenvinduet. Høsten har så vidt meldt sin anmarsj, men jeg tviholder på sommeren. Det er fortsatt friske, deilige bringebær i butikken - det må da være et tegn på at sommeren fortsatt er her! Og den lille blomsten å verandaen står fortsatt i full blomst. Joda, det er fortsatt sommer, himmelen er bare litt grå.
Så tenker jeg på at vi nordmenn er ekstremt opptatt av vær. Litt komisk at en av de førtse kommentarene når vi treffer kjente er:
"Hei, hvordan går det?"
"Joda, går bra. Litt regn i lufta, men. Hvordan har du det?"
"Joda, her er det bra, vettu. Høsten nærmer seg og det er litt kaldere i været, men..."
Stillhet
"Hadde vært deilig med en tur til syden, vel?"
"Jo, hadde vært bra det, med litt sol og varmt vann! Ikke det at badevannet var å ille her i sommer heller, men jeg bader ikke noe særlig her hjemme. Bare 20 grader..."
"Enig. Da er det bedre å bade i syden. Tenk, er er det hele 20 grader i vannet, der!"

Van(n)vittig stor forskjell. Men jeg legger ikke skjul på at jeg er litt misunnelig på de som tar seg en sydentur. Uansett, jeg trives godt der jeg er. Lille Andreas på snart 2 år tusler rundt og har stadig nye prosjekter: En dør som skal åpnes og lukkes, og en lysbryter som skal trykkes på et x antall ganger. Må være deilig å være en sånn liten krabat og bare leve i nuet.

Kanskje vi voksne også skulle leve litt mer i nuet? Se på det fine "gråfargespillet" og spillet av lys i skyene som seiler over himmelen. Nyte alle de nye fargene som naturen snart har å by på (og selvsagt se fram til neste sommer). Og kose oss med en kurv deilige bringebær fra butikken!

fredag 19. august 2011

En urettferdig verden

Sitter i godstolen og koser oss med kaffekoppen og noe søtt og godt til. På skjermen ser vi avmagrede små barn i Mogadishu. Kjenner på dårlig samvittighet over vår overflod, men samtidig takknemlighet over at vi får ha det så godt. Tanken på at Andreas skulle lide på samme måte som barna der nede er helt utenkelig. Vanskelig å leve seg inn i. Kan bare forstå at det selvfølgelig ville være forferdelig å oppleve. Oss norske foreldre blir jo engstelig bare vår lille pode begynner å gå én måned senere enn normalen. Det er jo forståelig. Vi er jo oss selv og vår egen virkelighet nærmest. Jeg håper bare at vi ikke mister evnen til å se at vi er ekstremt beskyttet fra så mye smerte og lidelse. Og at vi ikke bare ser det, men også at vi evner å se at det er vårt ansvar å gjøre det vi kan for å hjelpe, for eksempel Mogadishus barn. Er lett å snakke, eller skrive. Får vel gjøre noe og.......