tirsdag 20. desember 2011

Julestri?


Nå sitter jeg i sofaen min, i en passe rotete stue som burde vært støvsugd og vasket. Det dufter nybakte kokosmakroner, og jeg tenker på julegava jeg ikke fikk kjøpt istad. Lille Andreas ligger i senga si og tar en formiddagslur, og jeg lurer på hvorfor jeg ikke gjør det samme. Jeg har ikke tid, det er jo så mye som skal gjøres istand.
Den 20.desember. 4 dager igjen, og jeg kjenner en gryende panikk som jeg prøver å svelge ned med litt vann. Skriver.
Da jeg gikk på barneskolen, lærte klassen en sang om julestria - første verset klinger i hodet mitt:

Nå har vi no´ de voksne kaller julestri´
da skal jeg si
de henger i
Men alle barn i verden synes slik som vi
at julestria er en deilig ti´

For dette har vi venta på så lenge
ja så lenge
å så lenge
Ja dette har vi venta på så lenge
Og en to tre så er det jul!

(Mel: "På låven sitter nissen")

Joda, det er mye deilig med denne tida. Men jeg lurer på hvor fokuset ble av? På TV ser jeg Expert sin reklame om en som kjøpte den ene dyre gaven etter den andre (og kaller det billig) fordi vedkommende er så glad i søster, bror og kamerat. I virkeligheten har jeg hørt om folk som tar opp lån for å kjøpe julegaver... Har vi glemt hva jula handler om? Er det alltid pengene som viser hvor glade vi er i de vi har rundt oss?
Jeg vet ikke... Hva med noe vi har laget? Hva med en klem og noen varmende ord i vinterkulda? En hilsen til en som ikke får så mange hilsener? Hva med den største julegaven vi har fått:

At Gud kom til oss, ble som oss,  for at vi skulle komme til ham og være hos ham og sammen med ham! Et kyss fra himmelen, det er julegave, det!