Når jeg tenker tilbake, så synes jeg at 2011 var et år fylt av ytterpunkter. Masse gleder over at det skjedde så mye spennende i menigheta. Det er så moro å se hvordan det yret av liv, og det gjør det fortsatt. Sommeren var - tja, norsk (?) - med endel regn som vi helst glemmer. Og masse soldager som vi husker godt. Men så skjedde også det utenkelige, at Norge, og altfor manges hverdag, ble snudd på hode. Og den tryggheten som vi er så vant med her ble plutselig rokket ved. Men det som også skjedde var at samholdet og kjærligheten til hverandre ble enda sterkere. Det var som om menneskers øyne ble enda mer åpnet for andre enn oss selv, og det var plutselig ikke så mye snakk om at "du er sånn og jeg er sånn", eller "du er derfra og jeg er herfra".
Nå sitter jeg trygt i sofakroken og kjenner at jeg er sliten etter jula. Jeg prøver å gjøre et regnskap over året som gikk, men jeg er visst ikke særlig god til å regne. Resultatet blir at jeg ser fram til alt det spennende som jeg skal prøve å gjøre så mye bedre i 2012.
Jeg synes nok vi mennesker er litt merkelige: vi synes det er så deilig med ferie, men når hverdagen skal igang igjen, synes vi det er deilig at jula er over. Jeg er i hvert fall av den typen. Kanskje det har noe med å glede seg til det som kommer?
Jeg gleder meg til året som kommer. Hva vil året bringe? Hvem kommer jeg til å møte? Jeg kjenner at jeg vil gå inn i dette året med blikket løftet!
På nyttårsaften lurte vi litt på hvilken låt som skulle bli nyttårslåta, og ei på nyttårsfesten foreslo "To God be the glory". Jo, dette året vil jeg virkelig at skal være et år der jeg kan gå med blikket løftet, for jeg tror at hver dag, og hvert år, er en gave fra Gud. Og som med de aller fleste andre gaver, velger vi selv hva vi vil gjøre med den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar