Tanker på en vinterdag

Ute er det snø, et tre beveger seg i forsiktig vind. Jeg sitter i sofaen og tenker. Hvor åpen skal jeg være når jeg "tenker høyt i en blogg"? Vet ikke. Men nå skriver jeg, og tenker.

Andreas ligger på rommet sitt og sover etter en liten aketur ute i snøen. I hodet mitt klinger den deilige latteren når det går fort nedover bakken og han synes det kiler i magen. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått lille Andreas. 
Når jeg kanskje er trøtt om morgenen, blir jeg som oftest møtt av et smil og "heeeeeiiii!", og små armer som strekker seg mot meg. Eller når han så gjerne vil le og klarer å få fram latter hos seg selv og alle oss rundt ham.

Og fortsatt sitter jeg og lurer på hvilken vei jeg skal gå. I blant vet jeg ikke helt hva jeg vil, men nå vet jeg det. Jeg vet hva jeg vil og hvor jeg vil, men ikke hvordan jeg skal komme meg dit.

Plutselig står jeg midt i en skog av søke jobb, søke riktig jobb, mer tid med Andreas, bør ha en videreutdanning, ønsker oss småsøsken til Andreas men vet at et nytt prøverørsprosjekt kan være både risikofylt og usikkert. 


Tror nok at jeg, uansett hva jeg og hvor mye jeg tenker, vil komme til den konklusjonen at det viktigste jeg kan og vil tilbringe dagene mine med er å være sammen med lille Andreas. Noen ganger vil jeg alt og ingenting, og noen ganger har jeg lyst til å gi opp, og etterlyser kanskje et skilt eller noe som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal gå, hvordan og når.

Da Bjørnar og jeg gikk den turen på Sjusjøen, virket det som en evighet til vi fant Sjusjøen Sentrum. Men det var ikke langt unna, og etterhvert fant vi en sti. Og med lille Andreas som satt i bæremeisen og ønsket at vi skulle synge "bæ bæ lille lam" en halvtime i oppoverbakke, kunne vi selvsagt etterhvert bruke barneskoleklisjeen "og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur"! Jeg sammenligner valg og hverdag med dette. Litt tungt der og da, men det er da mye moro og spennende også!

Men nå vil jeg gjøre som denne isbjørnen: Ta en pust i bakken og være glad og takknemlig og kose meg med lille Andreas. Vet noen beslutninger må tas veldig snart. Men idag kan jeg ikke gjøre noe. Så da leker jeg med lille Andreas og nyter latteren hans, og de nye ordene som kommer dag for dag.